Ekstra kilo – så lette å legge på seg, og så vanskelige å bli kvitt. Men fortvil ikke, med et enkelt opplegg som matcher nettopp dine behov og forutsetninger er oddsen for at du skal nå dine vektreduksjonsmål gode. Saken er at veien til vekttap ikke trenger å være formet av verken sult eller frustrasjon. Med kunnskap basert på fakta og studier kan din reise til vekttap faktisk være både effektiv, fylt med god mat samt bidra til å løfte humøret. Vi veileder deg som vil 

, i alt du trenger å vite om kosthold, trening, mindset og hvordan du håndterer de vanligste utfordringene. Dette klarer du!

Nutrilett ønsker å inspirere, veilede og motivere forbrukeren til en sunn livsstil, samtidig som vi vil ta avstand fra usunne kroppsidealer.

Gå ned i vekt

De fleste forbinder kanskje vekttap med telling av kalorier, men slik trenger det ikke å være. For selv om du må spise færre kalorier enn du forbruker for å oppnå en vektnedgang, er det mulig å gå ned i vekt uten å 

. Å telle kalorier kan være både tidskrevende og kjedelig, og det viser seg også å være helt unødvendig for å oppnå et vellykket vekttap. Det kan også være vanskelig å regne ut nøyaktig kaloriinnhold i maten, slik at det blir vanskelig å vite hva man kan spise. Det er også utfordrende hvis man ikke lager maten sin selv, og har mulighet til å veie alle ingrediensene. Kaloritelling kan også medføre at du kutter ut sunne og gode matvarer som kroppen trenger, og som kan hjelpe deg med å gå ned i vekt. I denne artikkelen ønsker vi derfor å viser deg hvordan du kan gå ned i vekt uten å telle kalorier for et varig og vellykket resultat!

Når du ønsker å gå ned i vekt, er det viktig at du velger sunne matvarer som gir deg den næringen du trenger. Derfor bør du heller fokusere på å velge ren, næringsrik og uprosessert mat som er full av vitaminer og mineraler. Spiser du for lite kalorier når du slanker deg, står du også i fare for at kroppen setter ned forbrenningen, da den tror den sulter. Det er derfor viktig at du ikke bare tenker på kaloriene du spiser, men også balansen mellom karbohydrater, proteiner og fett. Selv om en matvare har et høyt kaloriinnhold, betyr ikke det at du ikke kan spise den når du slanker deg. Nøtter har for eksempel et høyt kaloriinnhold, men er fulle av godt fett og proteiner. Fettet i nøttene holder deg mett lenger, og proteinene bidrar til å bygge muskler. Derfor bør du heller se på maten i en større kontekst. Mat er mer enn bare kalorier, og med overdrevent søkelys på kalorier står du i fare for å miste gleden over maten, og kun se den som et tall på tallerkenen!

I stedet for å telle kalorier når du vil gå ned i vekt, bør du velge matvarer som du vet er kalorifattige, men som også er fullstappet med næring. Velg matvarer som kjøtt, fisk og magre meieriprodukter, som gir kroppen massevis av proteiner til å bygge og vedlikeholde muskler. Frukter og grønnsaker inneholder lite kalorier, men gir masse fiber som fyller magen så du føler deg mett lenger. Norske helsemyndigheter anbefaler faktisk at alle spiser minst fem porsjoner med frukter og grønnsaker hver dag, enten du ønsker å gå ned i vekt eller ikke. Du bør også inkludere egg, bønner og linser i kostholdet ditt hvis du vil gå ned i vekt, i tillegg til fullkornskilder som havregryn og grovt brød. Du bør med andre ord velge maten som kroppen trenger, og som bidrar til at du går ned i vekt på en enkel og naturlig måte.

Når du vil gå ned i vekt uten å telle kalorier, er det viktig at du legger til rette for gode rutiner. En god regel er å spise regelmessige og normale porsjoner, og ta deg god tid til å spise maten. Det tar faktisk 20 minutter før hjernen registrerer at magen er full, så kjenn godt etter før du spiser mer. I stedet for å telle kalorier, bør du heller kjenne etter hvordan du føler deg etter at du har spist en matvare. Hvor mett er du, og hvor raskt blir du sulten etter at du har spist? Kutt også alle tomme kalorier som brus, godteri, kjeks, is og potetgull, da dette er matvarer med lite næring, men desto flere kalorier. Ved å kutte disse, får du automatisk et stort energiunderskudd som setter fart på vektnedgangen. Les mer og få gode tips for å 

Vellykket resultat med sunn mat

Forskning viser at trening er viktig for å opprettholde en god helse. Trening er viktig for at både hodet og kroppen vår skal fungere best mulig, og hjelper oss med å opprettholde en sunn kroppsvekt. Trening gjør oss sterkere, beskytter oss mot smerter og fysiske plager, og øker energinivået vårt slik at vi orker mer i hverdagen. Trening forebygger stress og depresjoner, styrker immunforsvaret vårt og reduserer muskelsmerter. Trening er i tillegg gøy og lystbetont, så lenge du finner en treningsform du liker og mestrer, og som gir deg de resultatene du ønsker!

Det finnes mange forskjellige måter å trene på, og vi deler de ulike treningsformene inn i fire forskjellige hovedtyper. Disse hovedtypene består av kondisjonstrening, styrketrening, balansetrening og fleksibilitet. Et komplett 

 bør inkludere elementer fra alle disse hovedtypene.

En av de mest populære treningstypene er kondisjonstrening, eller utholdenhetstrening som det også kalles. Denne typen trening får hjertet vårt til å slå raskere og pumpe mer blod per hjerteslag, og gjør at kroppen vår tar opp mer oksygen slik at musklene orker mer. Kondisjonstrening er blant annet effektivt for deg som vil 

, eller ønsker å holde vekten stabil. Eksempler på 

Styrketrening er en annen populær treningsform som styrker musklene og leddene i kroppen vår. Jo eldre vi blir, desto mer muskelmasse mister vi, og derfor er styrketrening et viktig element i treningsprogrammet. Styrketrening er viktig for både damer og menn, og gir oss i tillegg en høyere forbrenning og et sterkere skjelett. 

 bidrar også til å forebygge smerter og skader, og kan trenes både med og uten utstyr, på treningssenteret og 

For å kunne bruke kroppen effektivt og yte godt ved både utholdenhets- og styrketrening, er det viktig med god fleksibilitet og balanse.

God fleksibilitet innebærer at du har god bevegelse i leddene dine og muligheten til å bruke kroppen fritt og uhindret. Med god fleksibilitet blir det enklere å prestere bedre både i hverdagslivet og på trening, og det hjelper deg også med å oppnå riktig treningsteknikk ved styrketrening.

Balansetrening er også en viktig treningstype som bør inngå i treningsprogrammet ditt. Balansetrening er særlig viktig for eldre da det bidrar til å forebygge skader og fall. En god balanse er imidlertid viktig for alle for å kunne gjennomføre omtrent alle oppreiste bevegelser. Balansetrening gir oss i tillegg bedre mobilitet, og gjør det enklere å yte bedre i dagliglivet og ved annen trening. Aktiviteter som 

 og Tai Chi trener både balanse og fleksibilitet, og disse treningsformene kan utføres både hjemme og på treningssenteret.

Når du skal sette sammen ditt eget treningsprogram, er det viktig at du finner en treningsform som passer for deg. Hva som er riktig treningsform for deg, avhenger av dine individuelle ønsker, behov og mål. Men uansett hvilken treningsform du velger, bør du sette deg realistiske mål. Motivasjonen øker når du ser resultater av treningen, noe som gjør at du ønsker å fortsette. Når du setter opp et treningsprogram, er det også lurt å variere øvelsene for en mer helhetlig trening. Variasjon bidrar til mindre slitasje og overbelastning, og reduserer dermed faren for skader. Hvor mye trening per uke, avhenger av deg, målene dine og ikke minst formen din. I starten er det vanskelig å vite hvor mye kroppen tåler, og hvor mye trening som er for mye. Du bør derfor ta det rolig i starten og heller øke belastningen og hyppigheten etter hvert. Start gjerne med to eller tre treningsøkter i uken, med økter som varer i 30–60 minutter. Varier gjerne mellom utholdenhets- og styrketrening, kombinert med balanse- og fleksibilitetsøvelser.

Det er fort gjort at du overbelaster kroppen i begynnelsen, særlig hvis du trener de samme musklene og leddene. Går du for hardt ut, er det ikke uvanlig med skader som muskelstrekk, senebetennelse og leddskader. Smerte og inflammasjon kan også oppstå, og ikke minst stølhet etter trening. Ta det derfor rolig i begynnelsen og avslutt treningen hvis du føler smerte. Dette forklarer også hvorfor du bør tøye før og etter trening, og 

 før du setter i gang. Du bør heller ikke trene når du er syk, og du bør sørge for å få nok hvile og restitusjon mellom hver treningsøkt. Det er nemlig i restitusjonsperioden at kroppen bygger seg opp og realiserer treningseffekten. Restitusjonstiden er derfor like viktig som selve treningsøkten. En utrent kropp trenger også lengre tid til å restituere enn en veltrent kropp. Det er også viktig at du spiser sunt når du trener, slik at kroppen får alle de næringsstoffene den trenger. Sørg for at du får i deg en god balanse mellom proteiner, karbohydrater og sunt fett, der særlig fettet og karbohydratene brukes som energi ved trening. Jo hardere du trener, desto flere karbohydrater trenger kroppen. Sørg også for at du drikker nok vann både før, under og etter trening!

 med treningen, er at du finner en treningsform som passer for deg, og som du trives med. Treningen bør bli en naturlig del av hverdagen din og bidra til økt livskvalitet. Trening skal gjøre deg både sterkere og mer utholdende, men den skal også gjøre deg gladere og gi deg bedre søvnkvalitet. Gjør ditt beste for å variere treningen og ha tålmodighet med kroppen. Med et godt treningsprogram og realistiske mål, kan du stole på at resultatene vil komme, noe som vil gi deg mer motivasjon til å fortsette. Enten du planlegger å 

, alene eller sammen med andre, er det bare å ta på seg treningstøyet og sette i gang!

Trening for fysisk og mental helse

En vane er en regelmessig, ofte gjentatt handling eller atferd som blir utført nesten automatisk uten mye bevisst tanke eller beslutning. Vaner er en del av vårt daglige liv og kan variere fra små handlinger som å pusse tennene om morgenen til mer komplekse atferder som å spise sunt eller trene regelmessig.

Vaner utvikles gjennom gjentatte handlinger over tid. Når vi gjentar en handling nok ganger, blir den en del av vår rutinemessige atferd, og vi utfører den ofte uten å tenke mye på det. Vaner kan være både positive og negative. Positive vaner, som å trene regelmessig, spise sunt, eller være organisert og strukturert, kan bidra til å forbedre livskvaliteten vår. Negative vaner, som å røyke, spise usunt eller utsette viktige oppgaver, kan derimot ha potensielle skadelige konsekvenser for helsen og livet vårt.

Det er mulig å endre vaner ved å være bevisst på dem, sette klare mål for endring og arbeide med å erstatte dårlige vaner med gode vaner. Dette krever ofte tid, tålmodighet og viljestyrke. Vaner spiller en viktig rolle i å forme våre liv, da de kan påvirke vår helse, produktivitet og generelle velvære.

En god vane er en positiv og hensiktsmessig atferdsmessig praksis eller handling som regelmessig utføres som en del av ens daglige rutine. Slike vaner har tendens til å ha positive innvirkninger på ens fysiske helse, mentale velvære, produktivitet og livskvalitet. Eksempelvis regelmessig trening, som har en positiv innvirkning både for den fysiske og mentale helse.

Å skape en god vane kan variere betydelig fra person til person og avhenger av flere faktorer, inkludert kompleksiteten til vanen, individuelle forskjeller og hvor mye innsats du legger inn i prosessen. En myte er at det tar 21 dager å danne en ny vane, men nyere tid har vist at tidsrammen varierer. En enkel vane som å drikke et glass vann om morgenen kan danne seg raskere enn en kompleks vane som å trene hver dag.

En dårlig vane er en negativ atferdsmessig praksis eller handling som regelmessig utføres som en del av ens daglige rutine. De dårlige vanene kan være vanskelige å bryte, men det er mulig å endre dem med bevissthet, engasjement og støtte. Identifiserer de dårlige vanene og arbeid med å erstatte dem med sunnere alternativer. For eksempel kan en 

 være et sunnere alternativ til en sjokolade på farten eller når klokka nærmer seg 15 på kontoret.

Hvordan nå målet om én eller flere nye vaner?

Husk at det tar tid å etablere en ny vane, og du må være tålmodig og konsistent. Over tid vil den ønskede atferden bli mer automatisert og naturlig som en del av din daglige rutine. Det kan være utfordrende å tilegne seg gode vaner, så her er noen tips som kan hjelpe deg på veien:

Hva er forskjellen på en vane og en rutine?

I praksis kan vaner og rutiner overlappe, men her er noen konkrete forskjeller på vaner og rutiner:

Videre er det konkrete valg du kan ta for å nå målet ditt om en ny vane eller rutine, for eksempel at man ikke bør gå på butikken sulten. Planlegg måltidene dine slik at du unngår å gå på en smell når du blir sulten ved å sette opp en ukesmeny med alle måltidene du skal handle inn til. Ta med matpakke dersom du ikke har sunne valg tilgjengelig, eller det er vanskelig å motstå fristelsene i kantina. Her får du mange 

Det viktigste er å være konsistent og jobbe målrettet mot målene dine, gjerne ved å sette små delmål underveis i prosessen. Minn deg selv på hva som er motivasjonen din for å klare det, så vil det være lettere å prioritere. Med tiden vil en god rutine bli en integrert del av livet ditt. Ved å innarbeide gode vaner og rutiner som måltidsplanlegging, kalorikontroll, variasjon i kostholdet, regelmessig fysisk aktivitet og stressmestring, kan du oppnå dine helsemål. Husk at gode vaner og rutiner handler om balanse og konsistens.

Lag deg gode vaner og rutiner

Men hva inneholder egentlig popcornet, og er det en 

 snacks? I denne artikkelen ser vi nærmere på kalorier i popcorn, og hvor mange 

 det er i en popcornpose. Er det mye kalorier i popcorn eller kan vi nyte den med god samvittighet?

Popcorn er en luftig og sprø snacks som lages av tørkede maiskorn, som varmes opp ved høy temperatur, slik at kornet «popper». Kalorimengden i popcornet avhenger av flere faktorer, blant annet tilberedning og tilsetninger. Det finnes mange forskjellige popcorntyper å velge mellom, inkludert mikrobølgepopcorn, maiskorn du popper selv i kasserollen og ferdigpoppet popcorn som kan kjøpes i butikken. Ved å lage popcornet selv kan du enklere kontrollere kaloriinnholdet ved å poppe det i valgfri olje eller smør. Hvis du ønsker popcorn med færre kalorier, kan du velge å poppe det uten fett i kasserollen. Da er det imidlertid viktig at du rister godt på kasserollen under tilberedning og sørger for at kornene ikke brenner seg. Popcorn smaker heller ikke så mye alene, og derfor er det vanlig å tilsette salt for å få frem den gode popcornsmaken. Det butikkjøpte popcornet inneholder vanligvis mye salt, men hvis du lager popcornet selv, kan du tilpasse saltmengden for å gjøre det litt sunnere. Mange liker også popcorn med smør – kalorier som er vel verdt det ettersom smøret gir en ekstra god smak!

Kalorier i poppet popcorn varierer mellom de ulike variantene, der popcorn poppet i mikrobølgeovn troner øverst på listen. Hvis du spiser 100 gram mikropopcorn, får du i deg hele 458 kalorier og 22,1 gram fett. Til sammenligning vil 100 gram fra en butikkjøpt popcornpose gi 399 kalorier og 14,5 gram fett. Velger du heller å poppe popcornet selv i en kasserolle med soyaolje, får du i deg 421 kalorier og 14,7 gram fett. Popcornet med minst kalorier er det du lager selv uten fett i kasserollen, der 100 gram gir deg 367 kalorier og 4,2 gram fett. Du får altså mest kalorier fra popcorn i mikroposen, og antall kalorier i popcornet med olje kommer på andreplass. Kalorier i popcorn i kasserolle er derfor det beste valget for deg som ønsker å holde kaloriinnholdet ditt nede. Fordelen med popcorn er at det er så lett at du kan spise mye før du kommer opp i 100 gram. En vanlig popcornpose inneholder nemlig rundt 75 gram, så her kan du kose deg mye før kaloriene baller på seg!

Popcorn inneholder ikke så mye næring da maiskornene hovedsakelig består av stivelse og sukkerarter. Frukter som 

 inneholder jo også mye sukker, men de gir deg også viktige næringsstoffer med på kjøpet. Maiskornet inneholder likevel noe kostfiber og protein, der 100 gram popcorn tilberedt uten fett gir deg 15 gram kostfiber og 12 gram protein. Man kan likevel ikke påstå at det er sunt med popcorn, men lager du det på den gammeldagse måten, og holder fettinnholdet nede, er det ingen grunn til at du ikke skal kunne nyte litt popcorn til filmen. Hvis du kjøper en pose med tørre maiskorn, varer den også lenge og rekker til mange velfylte popcornskåler i helgene fremover!

Kalorier i popcorn

 er måleenheten vi bruker for å måle energien i maten vår. En kalori har like mye energi enten den kommer fra en 

 eller et proteinrikt kyllingbryst. Kalorier er kalorier uansett hvor de kommer fra. Kyllingkjøtt er imidlertid et kalorifattig kjøtt og passer derfor godt til deg som vil redusere kaloriinntaket. 100 gram rå kyllingfilet inneholder bare 111 kalorier, mens ferdig tilberedt kyllingfilet gir kalorier avhengig av tilberedningsmetoden. Steker du kyllingfileten i fett, øker du kaloriinnholdet til 153, mens en kokt kyllingfilet gir deg bare 135 kalorier. Dermed vil en fritert kylling øke kaloriene i maten, mens en kokt kyllingfilet reduserer kaloriinnholdet.

*Basert på Matvaretabellen 2022 Mattilsynet.

De ulike delene av kyllingen vil også endre kalorimengden, der kyllingfileten inneholder færre kalorier enn for eksempel kyllinglåret. De fleste kaloriene i kyllingen befinner seg faktisk i skinnet, så hvis du fjerner dette, fjerner du også mange av kaloriene. En ovnsstekt kyllinglårfilet gir kalorier mellom 187 og 146, avhengig av om du beholder skinnet eller ikke. Steker du en hel kylling, blir kaloriinnholdet 175 med skinnet på, mens du reduserer det til 134 ved å fjerne det. Hvis du pleier å kjøpe grillet kylling i butikken, bør du velge grillet kylling uten skinn. Kalorier i kyllingen kan altså variere ut ifra hvilken tilberedning og kyllingbit du velger!

Kyllingkjøtt er både næringsrikt og magert, og det rene kyllingkjøttet uten skinn inneholder lite fett. Det har også masse proteiner som kroppen vår trenger for å bygge muskler. Kyllingkjøttet inneholder heller ingen karbohydrater og passer derfor ypperlig for deg som følger et lavkarbokosthold.

Kyllingkjøtt er et magert kjøtt som med fordel kan inkluderes i kostholdet hvis du forsøker å gå ned i vekt. Kjøttet inneholder lite kalorier i forhold til annet kjøtt, og kan derfor fint inkluderes i middagsrettene dine. Kyllingkjøtt kan brukes i både gryter, wok og supper, og kan varieres på utallige måter med andre ingredienser. Fyll på med masse grønnsaker og 

 for å fylle magen med både fiber og andre næringsstoffer.De fleste liker kylling, og det faller i smak hos både store og små. Klikk deg inn på nutrilett.no hvor du finner mange spennende og 

Kalorier i kylling

 er det i et eple, og er epler sunt hvis du vil gå ned i vekt? I denne artikkelen ser vi nærmere på epler og kalorier, og på eplets innhold av næringsstoffer.

Frukt er et supert alternativ til annen snacks. Selv frukter med høyere kaloriinnhold, slik som 

, er et bedre alternativ enn for eksempel godteri og potetgull, ettersom frukter også inneholder masse gode næringsstoffer. Epler er sunt, og kan derfor nytes med god samvittighet. Kaloriinnholdet i eplet vil selvfølgelig variere ut ifra om det spises rått, om det er tørket eller presset som juice eller eplemost. Vekten på eplet vil også spille inn, da et større eple inneholder flere kalorier enn et lite.

Eple er en av fruktene som inneholder færrest kalorier. 100 gram  rått eple inneholder 49 kalorier og et eple kan ha mellom 40–55 kalorier avhengig av de ulike sortene og vekten på eplet. Hvis du for eksempel spiser 100 gram av et Granny Smith-eple – uten kjernehus og stilk – får du i deg omtrent 41 kalorier. Et Pink Lady-eple gir 49 kalorier, mens Rød Aroma gir deg 50 kalorier. Det er altså sorten og ikke fargen på eplet som skaper variasjonen. Det vil si at et grønt eple gir kalorier på lik linje med et rødt eller et gult eple. Kalorier avhenger heller av eplesorten og dyrkeforholdene, ikke mellom gule, grønne og røde epler. Kalorier i epler er uansett så få, at du med god samtidig kan og bør nyte dem alle!

Epler er sunne – det er det ingen tvil om! I tillegg til at de inneholder 49 kalorier per 100 gram, inneholder de også antioksidanter som kroppen trenger fra vitamin A, E og C, i tillegg til at eple inneholder flere B-vitaminer. Selv om et enkelt eple inneholder små næringsmengder, vil et jevnt og regelmessig inntak likevel sikre godt opptak. For å bevare alle næringsstoffene i eplet bør du spise det som det er, da særlig C-vitaminet befinner seg like under skallet. Det beste er derfor å bare skylle det og spise det med skallet på! Det er også små forskjeller i næringsinnholdet i de ulike eplene. Generelt kan man si at grønne epler ofte har mindre fruktsukker og mer fiber, mens de røde ofte har flere antioksidanter. Forskjellene er likevel så små at du heller bør velge det eplet du liker best.

Når det kommer til epler og karbohydrater, finnes det omtrent 18 gram karbohydrater i et stort eple. Dette er «midt på treet» når det kommer til karbohydrater i frukt, og er derfor et godt fruktvalg for deg som vil gå ned i vekt. Epler er også rike på kostfiber som gjør at du føler deg mett lenger, og som også bidrar til bedre fordøyelse. Et eple er i tillegg et billig og praktisk mellommåltid når du trenger ekstra næring i løpet av dagen. Det er også et bedre alternativ enn andre kaloririke snacks når du får lyst på noe godt. Bare kast det i vesken eller ryggsekken, så har du alltid en sunn snacks på lur!

Kalorier i epler

Det er likevel den store, runde og grønne varianten med rødt fruktkjøtt som nordmenn flest forbinder med vannmelon. I denne artikkelen ser vi nærmere på vannmelon og 

 og hvilke næringsstoffer vannmelonen inneholder. Alle elsker jo denne saftige frukten, men er vannmelon sunt, og er det egentlig mange kalorier i vannmelon?

 i vannmelon. Til tross for at vannmelonen inneholder mye fruktsukker, som gir den den gode og søte smaken, inneholder melonen også masse vann. Den består faktisk av 90 prosent vann, og i forhold til vekten har den derfor et lavt kaloriinnhold. Spiser du 100 gram vannmelon, får du faktisk bare i deg 36 kalorier! Spiser du et halvt kilo vannmelon, øker kaloriinntaket til 180 kalorier. Så selv om melonen veier mye, gir et halvt kilo vannmelon få kalorier! Vannmelon er med andre ord en kalorifattig matvare som passer ypperlig for deg som vil holde kaloriinntaket nede. Så det er ingen grunn til å vente helt til sommeren for å nyte denne herlige melonen. Den kan med god samvittighet nytes både sommer, høst, vinter og vår!

Spiser du 100 gram vannmelon, får du i deg 0,8 gram protein og 7,6 gram karbohydrater samt 0,1 gram fett. Selv om det er svært lite kostfiber i vannmelonen – som fyller magen og får deg til å føle deg mett lenger – gjør likevel vanninnholdet at du kan kjenne på en god metthetsfølelse når du spiser vannmelon. Den eneste ulempen med vannmelon er at du kanskje må tisse mer enn vanlig!

Frukter er sunne og gode snacks for deg som ønsker å gå ned i vekt. Med et lavt kaloriinnhold og veldig lite fett, fungerer frukt utmerket som slankemat. Selv mer kaloririke frukter som 

 er et godt valg sammenlignet med kaloririke snacks som sjokolade og potetgull. Vannmelonen egner seg særlig godt, da den inneholder lite kalorier og fett, i tillegg til at den fyller magen og gir deg en metthetsfølelse. Du kan tilberede vannmelonen på mange forskjellige måter og den kan spises som den er eller sammen med annen mat. Du kan for eksempel kutte den opp i terninger og putte den i salaten, eller du kan skjære den i skiver og grille den på grillen. Skjær passe tykke skiver og grill dem noen få minutter på hver side, noe som gir dem en herlig sødme som smaker nesten karamellisert! Med noen dråper balsamico på toppen, får du en nydelig siderett til grillmaten. Vannmelon smaker også nydelig sammen med tapas og skalldyr, og som tilbehør til kylling- og fiskeretter. Du kan også skjære melonen opp i biter og blande den i juice, smoothie eller en fruitbowl. Vannmelon er med andre ord en svært allsidig og kalorifattig frukt som du kan nyte med god samvittighet!

Hvor mange kalorier er det i vannmelon

 viser at hverdagsaktiviteter kan ha en positiv effekt på helsen vår og bidrar til overskudd og bedre livskvalitet. Det er heller aldri for sent å begynne, og selv små grep i hverdagen gir stor effekt!

Hverdagsaktiviteter er kort forklart alle de fysiske aktivitetene vi bedriver i løpet av dagen, hvor vi bruker kroppen vår og forbrenner mer energi enn vi gjør ved hvile. Dette inkluderer både trening, lett mosjon og enkle bevegelser i hverdagen. Vi bedriver fysisk aktivitet hver dag, enten vi løper til bussen, 

 viser at alle disse små hverdagsaktivitetene har 

 men bør balanseres med systematisk trening. Det krever altså ikke mange timer på treningssenteret for å oppnå en helsegevinst, og mindre økter med plenklipp, husvask og turer i skog og mark bidrar positivt til helsen vår.

Det anbefales at voksne og eldre bedriver minimum 30 min med aktivitet hver dag. Dette inkluderer alle fysiske aktiviteter med moderat intensitet som gjør at du blir varm, pusten blir tyngre og du må anstrenge deg litt ekstra. Jo høyere intensitet på aktiviteten, desto bedre blir effekten. Tips for å nå 30 minutter med aktivitet hver dag:

 er dette en enkel måte å øke aktivitetsnivået. Kombiner gjerne turen med lytting til podcast, ta en viktig jobbtelefon eller gå sammen med en venn!

Forskning viser at den fysiske treningen også har en positiv effekt på vår mentale helse, og bidrar både til bedre humør, mer energi samt bedre søvnrytme om nettene. Den fysiske hverdagsaktiviteten gjør oss også bedre rustet mot stress, noe som kommer godt med både i jobbsammenheng og på hjemmebane. Med fysiske utendørsaktiviteter får vi også mer lys og luft, samt gode opplevelser i naturlige omgivelser. Mange av oss tilbringer mange timer foran skjermen, og hverdagsaktiviteter kan bidra til å redusere den negative effekten av stillesittende arbeid. Med mange små og enkle grep kan hverdagsaktivitetene dine være vel så positive for helsen som den tunge, systematiske og langvarige treningen. Så selv om du ikke har mulighet eller råd til å melde deg inn på treningssenteret, oppnår du store helsemessige fordeler ved å holde deg aktiv i hverdagen! 

Hverdagssterk for bedre helse

Å gå ned i vekt trenger ikke å bety at du må være sulten hele tiden. Å gå sulten kan faktisk 

 og bremse vekttapet ditt, og dermed bidra til at du går opp i vekt. Det er også viktig å skille mellom tørst og sult, ettersom manglende vanninntak kan forveksles med sultfølelse. Maten du spiser, har også stor betydning for hvor mett du føler deg etter at du har spist, og hvor lenge denne metthetsfølelsen varer. Tomme kalorier (

mat og drikke som inneholder mange kalorier uten å gi metthetsfølelse

) gjør at du raskere blir sulten etter et måltid, mens sunne og næringsrike matvarer holder deg mett lenger.  Sult er en av de mest grunnleggende mekanismene i kroppen, som sørger for at du får i deg den energien du trenger. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du kan gå ned i vekt uten å være sulten, og vise at sult og vektnedgang ikke trenger å gå hånd i hånd!

Sult kjennetegnes av en følelse eller trang til å spise. Sult oppstår gjerne 4–6 timer etter siste måltid, hvor cellene i magesekken begynner å utskille sulthormonet ghrelin. Dette signaliserer til hjernen at magen er tom, noe som setter i gang produksjonen av magesyre for å gjøre magesekken og fordøyelsen klar til neste måltid. Det er altså disse mekanismene som trigger det vi opplever som sult, og som kan oppleves svært forskjellig fra person til person. Lett sult kan oppleves som lett ubehag og rumlende mage, mens sterk sult kan føre til intense magesmerter, hodepine og svimmelhet. Sulthetsgraden vil avhenge av mange ulike faktorer, som for eksempel spiserutiner og allmenntilstanden hos den enkelte. Grad av sult påvirkes også av kaloriinntaket og forholdet mellom fett, proteiner og karbohydrater ved forrige måltid, samt kroppens egen forbrenning.

Det kan ofte være vanskelig å skille mellom sult og matlyst, selv om disse er nært beslektet. Sult er kroppens fysiologiske signal om at den trenger påfyll av energi, mens matlyst eller appetitt bare er et ønske om å spise. Matlyst kan for eksempel trigges når du ser eller lukter god mat, selv om kroppen ikke trenger maten. Matlyst kan også trigges av stress, bekymringer og kjedsomhet, og mange bruker maten som trøst når de føler ubehag. Vi mennesker er vanedyr og det vi tror er reell sult, er ofte bare en tillært vane. Det er fort gjort å tro at man er sulten, når man egentlig bare er på jakt etter en god følelse. Lysten på noe godt er ikke det samme som sult, og vi bør derfor bli mer bevisste på hvorfor vi spiser, og ikke bare på hva vi spiser!

For å regulere sulthetsfølelsen er det viktig at du velger gode og mettende matvarer til hvert måltid. Såkalte tomme kalorier og prosessert mat med masse raffinert sukker, gjør at du blir raskere sulten igjen. Du bør derfor velge mat som er full av næring, som for eksempel magert kjøtt, fisk og meieriprodukter, og fiberrike matvarer som frukter, grønnsaker og fullkornsprodukter. Fiberen fyller godt i magen, og gjør at du holder deg mett lenger. Spis gjerne regelmessige måltider med en god balanse mellom proteiner, fett og karbohydrater for å opprettholde en naturlig rytme på sulthormoner og fordøyelse. Hopper du over måltider, kan dette føre til at kroppen går i energisparemodus, noe som kan motvirke vekttap. Spis gjerne minst tre hovedmåltider om dagen, og legg eventuelt inn flere små mellommåltider for å holde sulten unna.

Mange av oss drikker for lite vann i løpet av dagen, noe som ofte kan forveksles med sult. Så når du tror du er sulten, kan det hende du bare er tørst! Kroppen vår består faktisk av 70 prosent vann, og organene våre trenger masse vann for å opprettholde normale funksjoner. Det er faktisk de samme mekanismene som signaliserer tørste og sult, og derfor er det viktig at du drikker nok vann for å unngå spisning når du egentlig ikke er sulten. Drikk minst 6–8 glass vann hver dag for å holde tørsten unna, og som også fyller magen og bidrar til at du går ned i vekt! 

Les mer og få gode råd om hvordan du kan gå ned i vekt her.

Gå ned i vekt uten sultfølelse

Det finnes mange ulike ristyper på markedet, og i denne artikkelen ser vi nærmere på næringsinnhold i ris, og hvor mye 

Når man tenker på ris, tenker man hovedsakelig på raske karbohydrater. Det finnes nemlig mange karbohydrater i ris, noe som også gjør at den metter godt. Den hvite risen er polert, det vil si at det indre og ytre fiberlaget på riskornet er blitt fjernet. Den svarte og brune risen er upolert, noe som gir den en mørkere farge og et høyere næringsinnhold. De ulike ristypene inneholder omtrent like mange kalorier, så i stedet for å velge ris med minst kalorier, bør du velge risen din ut ifra smak og næringsinnhold.

Det meste av næringen i riskornet sitter i kimen og skallet, og derfor har den hvite risen et begrenset næringsinnhold. Den hvite risen består derfor hovedsakelig av raske karbohydrater. I både basmati- og jasminris er det omtrent 25 gram karbohydrater per 100 gram ris, mens sushirisen gir deg hele 35,9 gram karbohydrater per 100 gram ris. Riskornet har også et begrenset proteininnhold og inneholder lite fett. Fettet du får fra risen, kommer derfor primært fra tilberedningen og ikke fra selve kornet. Den brune risen har imidlertid mer næring da den har beholdt skallet. Dette gir også riskornet mer tyggemotstand og bidrar til bedre metthetsfølelse. Spiser du 100 gram brun ris, får du i deg 23,5 gram karbohydrater, 1 gram fiber og 3 gram protein. Den brune risen er derfor det sunneste valget for deg som er glad i ris!

Er ris sunt når man skal slanke seg? Ris og karbohydrater er kanskje ikke det beste å spise når man ønsker å gå ned i vekt, ettersom raske karbohydrater fører til store blodsukkersvingninger. Ved vektnedgang ønsker vi nemlig å holde blodsukkeret vårt så stabilt som mulig. Men selv om det er mange karbohydrater i risen, kan du likevel spise det med måte selv om du ønsker å gå ned i vekt. Ved å redusere andelen ris, og heller øke inntaket av fiberrike grønnsaker, fyller du opp magen og holder deg mett lenger. For å oppnå vektnedgang er det alltid lurt å begrense inntaket av karbohydratrike matvarer som ris, 

. Det viktigste er imidlertid et balansert kosthold, slik at du ikke trenger å ekskludere enkelte matvarer. Du kan også eksperimentere med andre ristyper, som for eksempel havreris. Havrerisen er egentlig ikke et riskorn, men polerte havrekjerner som inneholder både fiber og umettet fett. Dette er derfor et godt og sunt alternativ til den tradisjonelle risen!

Er det mye kalorier i ris

En sunn kropp krever sterke muskler, og i denne artikkelen gir vi deg gode tips for hvordan 

Den beste måten å gå ned i vekt uten å miste muskler, er å kombinere et sunt kosthold med 

. Både styrketrening og kondisjonstrening er viktig for å forbrenne ekstra kalorier, men styrke- og motstandstrening er særlig viktig for å bygge og bevare muskler under vekttapet. Du bør helst konsentrere deg om de store musklene i rumpe og lår, da dette er de største muskelgruppene i kroppen. De er derfor viktige for kroppens totale forbrenning, men også for den totale muskelmassen. Øvelser som markløft, knebøy, skulderpress og kroppsheving er 

 som belaster flere muskelgrupper samtidig. 

 er også skadeforebyggende, slik at du gjerne kan kombinere styrketreningen med for eksempel løping, sykling og raske fotturer.

For å gå ned i vekt uten å miste muskelmasse, er det viktig at du får i deg 

. Kroppen trenger både karbohydrater, fett og 

, men for å opprettholde muskelmassen er det ekstra viktig at du spiser nok proteiner. Musklene våre består nemlig av proteiner. De fungerer som byggesteiner i kroppen, og bidrar til å bygge og vedlikeholde muskelmassen. Hvis du spiser for lite proteiner, kan dette føre til redusert muskelmasse, som igjen fører til mindre energi og styrke i kroppen. Proteiner består av aminosyrer som brytes ned og settes sammen til nye aminosyrekjeder, som deretter danner nye muskler. Det er derfor viktig at du spiser nok proteiner når du går ned i vekt, slik at du bygger og opprettholder musklene dine. Proteiner bidrar også til å reparere muskelvevet når du trener styrketrening. Husk også at muskler veier mer enn fett, slik at vekten kan stå stille selv om fettprosenten din går ned når du trener styrketrening!

Når du vil gå ned i vekt, må du redusere eller tilpasse kaloriinntaket etter hvor mye du forbrenner, slik at det oppstår et energiunderskudd i kroppen. Du må likevel sørge for at kaloriinntaket er høyt nok til at kroppen får det den trenger, og at den får tilstrekkelig med proteiner. Ved å kombinere gode proteiner i kostholdet med styrketrening, bidrar du til å bevare muskelmassen når du går ned i vekt. Proteiner finnes hovedsakelig i kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter, men også i belgfrukter og nøtter. For deg som ikke spiser kjøtt eller andre proteinrike matvarer, kan du prøve en proteindrikk for å sikre nok proteiner i kosten. Sørg også for at du spiser små og hyppige måltider, slik at kroppen får jevnlig påfyll av gode næringsstoffer. For et effektivt vekttap uten tap av muskelmasse, anbefales det at du sentrerer måltidene dine rundt proteiner og godt fett, samt karbohydrater fra grønnsaker og fullkorn.

For å opprettholde sterke muskler, er det også viktig at du restituerer godt etter trening. Musklene våre trenger tid til å slappe av og hente seg inn etter en hard treningsøkt, og derfor er det viktig med god restitusjon og søvn. Den beste restitusjonen får vi nemlig når vi sover, da musklene får mulighet til å bygge seg opp igjen. Når vi trener, bryter vi ned muskulaturen, som deretter må bygge seg opp igjen mens vi hviler. Når kroppen sover, produserer den også ulike veksthormoner som bidrar til at musklene vokser og holder seg sterke. God søvn gir oss også mer energi i hverdagen og sørger for at vi kan prestere bedre på trening, og oppnå bedre resultater ved vekttap!

En sunn kropp krever sterke muskler

Bananpannekaker er superenkelt, spesielt hvis du har noen litt brune bananer du ønsker å bruke opp. Denne oppskriften har kun 6 ingredienser, og noen av dem kan byttes ut med det du har i skapet. 

Sjekk ut oppskrift på bananpannekaker her

Ønsker du å gjøre bananpannekakene enda mer spennende? Da kan du prøve denne superdigge oppskriften på 

 og Nutrilett bar. Hver porsjon har kun 370 kalorier og kan toppes med det du måtte ønske.

Ønsker du en enda sunnere vri på bananpannekakene? Da kan du teste 

. Oppskriften gir ca 5 små pannekaker, og kan toppes med det du ønsker!

Går du på lavkarbo, men har lyst på noen saftige pannekaker? Da må du prøve 

denne oppskriften på små og saftige lavkarbo pannekaker

 med kun 7 ingredienser! Topp de med det som frister, for eksempel bringebær eller jordbær.

Går du på keto-diett? Vi har en pannekakeoppskrift for deg også – sjekk ut vår oppskrift på 

 Den er kjempeenkel og rask, samt kun 7 ingredienser. De smaker godt og er tilpasset deg som går på keto-diett.

Orker du ikke steke pannekaker i stekepannen? Da må du prøve denne oppskriften på 

. Denne oppskriften lager seg selv og holder til fire porsjoner. Perfekt til familiefrokosten, og kan toppes med for eksempel friske bær.

Mange har kanskje latt seg friste av amerikanske pannekaker gjennom filmer og TV-serier opp igjennom, men ikke lagd det hjemme. Her finner du oppskrift på 

 som bobler i panna. Rør sammen ingrediensene og vipps har du små, perfekte pannekaker.

Noen ganger er et proteinrikt måltid og foretrekke, og da vil denne oppskriften 

 passe godt! Hver porsjon inneholder under 500 kalorier, og med enkle ingredienser har du garantert alt du trenger i skapet allerede.

Pannekaker til middag smaker vel så godt som ellers, og med denne varianten blir du garantert mett! 

 kan i tillegg lages helt vegansk om du bytter ut cottage cheese med et plantebasert alternativ. Topp med peanøttsmør og blåbær og nyt et godt måltid!

 kan brukes både som dessert eller til middag, og kan fylles med alt du måtte ønske, hva med å lage pannekaker fylt med ruccola, pølse, sennep, rødløk, mais og tomater som en wrap – eller enn måltider med pannekaker smurt med syltetøy? Uansett fyll, så vil det smake kjempegodt!